Sjakk er verdens mest kjente strategispill, men for mange nybegynnere virker reglene mer kompliserte enn de egentlig er. Målet er enkelt: du skal sette motstanderens konge i sjakkmatt – det vil si angripe kongen slik at den ikke har noen lovlig måte å unnslippe på. Sjakk spilles av to spillere på et brett med 64 ruter, og hver spiller starter med 16 brikker. Denne guiden går gjennom alt du trenger for å komme i gang: hvordan du setter opp brettet, hvordan hver brikke flytter, spesialtrekk som rokade og en passant, og hvordan et parti avgjøres.
Kort om sjakk
| Type spill | Brettspill / strategispill for to spillere |
|---|---|
| Antall spillere | 2 |
| Brett | 64 ruter (8 × 8 felt) |
| Brikker | 16 per spiller (32 totalt) |
| Mål | Sette motstanderens konge i sjakkmatt |
| Hvem starter | Hvit flytter alltid først |
| Vanskelighetsgrad | Lett å lære, vanskelig å mestre |
| Spilletid | Fra noen få minutter (lynsjakk) til flere timer |
Slik setter du opp sjakkbrettet
Sjakkbrettet består av 64 ruter i et rutemønster på 8 × 8 felt, der annethvert felt er lyst og mørkt. Det første du må huske er hvordan brettet skal ligge: snu det slik at hver spiller har et lyst felt nederst i høyre hjørne. En enkel huskeregel er «hvitt til høyre».
Brikkene settes opp på de to radene nærmest hver spiller. På den bakerste raden plasserer du brikkene i denne rekkefølgen fra venstre mot høyre: tårn, springer, løper, dronning, konge, løper, springer og tårn. En viktig regel er at dronningen alltid står på sin egen farge – den hvite dronningen på et lyst felt og den svarte dronningen på et mørkt felt. Foran brikkene på bakerste rad setter du de åtte bøndene på rad. Hvit flytter alltid først, og deretter bytter spillerne på å flytte én brikke om gangen.
Brikkene og hvordan de flytter
Hver spiller har seks ulike typer brikker, og de flytter på hver sin måte. Tabellen under gir en rask oversikt, mens avsnittene etterpå forklarer hver brikke mer utførlig. En brikke kan aldri flytte gjennom en annen brikke (med étt unntak, springeren), og du slår en motstanderbrikke ved å flytte brikken din til feltet der den står.
Brikkeoversikt
| Brikke | Antall per spiller | Hvordan den flytter | Verdi (poeng) |
|---|---|---|---|
| Bonde | 8 | Étt felt frem (to fra start), slår étt felt diagonalt frem | 1 |
| Springer (hest) | 2 | I L-form; kan hoppe over andre brikker | 3 |
| Løper | 2 | Fritt antall felt diagonalt | 3 |
| Tårn | 2 | Fritt antall felt rett frem, bakover eller til sidene | 5 |
| Dronning | 1 | Fritt antall felt i alle retninger | 9 |
| Konge | 1 | Étt felt i alle retninger | Uvurderlig |
Kongen
Kongen er den viktigste brikken – hele spillet handler om å beskytte din egen konge og angripe motstanderens. Kongen kan flytte étt felt om gangen i alle retninger: frem, bakover, til sidene og diagonalt. Du kan aldri flytte kongen til et felt der den ville stått i sjakk (under angrep). Det er også grunnen til at de to kongene aldri kan stå rett ved siden av hverandre: feltene rundt den ene kongen regnes som angrepet, så den andre kongen har ikke lov til å flytte dit.
Dronningen
Dronningen er den sterkeste brikken på brettet. Den kan flytte så mange ledige felt den vil i alle retninger – både rett frem, til sidene, bakover og diagonalt. Fordi dronningen kombinerer tårnets og løperens bevegelser, bør du passe godt på den og unngå å miste den tidlig i partiet.
Tårnet
Tårnet flytter et valgfritt antall ledige felt rett frem, bakover eller til sidene (horisontalt og vertikalt), men aldri diagonalt. Tårn er spesielt sterke når de står på åpne linjer uten bønder i veien.
Løperen
Løperen flytter et valgfritt antall ledige felt diagonalt. Hver spiller har to løpere: én som alltid går på lyse felt og én som alltid går på mørke felt. En løper blir derfor værende på samme fargefelt hele partiet.
Springeren
Springeren – også kalt hesten – flytter i en L-form: to felt i én retning og deretter étt felt til siden. Springeren er den eneste brikken som kan hoppe over andre brikker, noe som gjør den nyttig i tette stillinger. Den lander alltid på et felt med motsatt farge av det den startet på.
Bonden
Bonden er den minst verdifulle brikken, men den har flere særegne regler. En bonde flytter étt felt rett frem, men fra startfeltet kan du velge å flytte den to felt frem. Bonden kan aldri flytte bakover. Den slår forskjellig fra måten den flytter på: en bonde slår en motstanderbrikke étt felt diagonalt fremover, ikke rett frem. Når en bonde når den bakerste raden hos motstanderen, forvandles den til en annen brikke (se bondeforvandling under).
Spesielle trekk du må kjenne til
I tillegg til de vanlige trekkene finnes det tre spesialregler som nye spillere ofte overser. De er en helt lovlig del av spillet og kan være avgjørende.
Rokade
Rokade er et spesialtrekk der du flytter både kongen og et tårn samtidig, og det er den eneste gangen du flytter to egne brikker i samme trekk. Kongen flyttes to felt mot tårnet, og tårnet hopper over på den andre siden av kongen. Hensikten er å få kongen raskt i sikkerhet. For at rokade skal være lovlig må alle disse vilkårene være oppfylt:
- Verken kongen eller det aktuelle tårnet må ha flyttet tidligere i partiet.
- Det må ikke stå noen brikker mellom kongen og tårnet.
- Kongen kan ikke stå i sjakk når du rokerer.
- Kongen kan ikke passere eller lande på et felt som er under angrep.
Du kan rokere til begge sider: «kort rokade» mot kongefløyens tårn og «lang rokade» mot dronningfløyens tårn. Siden kongen flytter når du rokerer, mister du retten til å rokere igjen – hver spiller kan derfor bare rokere én gang i løpet av partiet.
En passant
En passant (fransk for «i forbifarten») er en spesialregel for bønder. Hvis motstanderen flytter en bonde to felt frem fra startposisjonen, og den havner rett ved siden av din egen bonde, kan du slå den som om den bare hadde flyttet étt felt. Dette er den eneste gangen du slår en brikke uten å flytte til feltet der den står. Viktig: du må bruke en passant umiddelbart, i trekket rett etter at bonden tok to steg. Venter du, mister du retten.
Bondeforvandling
Når en bonde klarer å nå helt frem til motstanderens bakerste rad, blir den forvandlet til en annen brikke. Du velger selv om den skal bli en dronning, et tårn, en løper eller en springer, uavhengig av hvilke brikker du allerede har på brettet. De aller fleste velger dronning fordi den er sterkest, og det er fullt mulig å ha flere dronninger samtidig.
Sjakk, sjakkmatt og patt
Disse tre begrepene er kjernen i spillet, og det er lett å blande dem sammen i starten.
Sjakk betyr at kongen er under direkte angrep fra en motstanderbrikke. Når du setter motstanderen i sjakk, er det vanlig å si «sjakk» høyt som en påminnelse, men i uformelle partier dropper mange det. Spilleren som står i sjakk, må få kongen ut av faresonen med en gang, og kan gjøre det på én av tre måter: flytte kongen til et trygt felt, blokkere angrepet med en annen brikke, eller slå brikken som angriper.
Sjakkmatt oppstår når kongen står i sjakk og ingen av de tre redningene er mulige. Da er partiet over, og spilleren som satte matt, har vunnet. Du «slår» aldri kongen fysisk – partiet slutter i det øyeblikket matten er et faktum.
Patt er en viktig forskjell: det er når spilleren som skal flytte, ikke står i sjakk, men samtidig ikke har et eneste lovlig trekk å gjøre. Da ender partiet uavgjort (remis), ikke med tap. Mange nybegynnere som ligger langt foran, kommer uheldig i skade for å patte motstanderen og mister dermed den sikre seieren.
Slik ender et parti uavgjort
Ikke alle partier ender med sjakkmatt. Et parti kan også ende uavgjort – remis – og det skjer oftere enn man tror. De vanligste måtene er:
- Patt: spilleren som skal flytte, har ingen lovlige trekk, men står ikke i sjakk.
- Avtale: begge spillerne blir enige om remis.
- Trekkgjentakelse: hvis nøyaktig samme stilling oppstår tre ganger, kan en av spillerne kreve remis.
- Femtitrekksregelen: hvis det går 50 trekk fra hver spiller uten at en bonde flyttes eller en brikke slås, kan en spiller kreve remis.
- For lite materiell: hvis ingen av spillerne har nok brikker til å kunne sette matt (for eksempel konge mot konge), er stillingen remis.
Verdien på brikkene
For å vurdere om det lønner seg å bytte brikker, bruker sjakkspillere et enkelt poengsystem. Verdiene er ikke en offisiell regel, men en veiledende tommelfingerregel: bonde = 1, springer = 3, løper = 3, tårn = 5 og dronning = 9. Kongen får ingen tallverdi fordi den aldri kan byttes bort – taper du kongen, taper du partiet. Du finner alle verdiene i brikkeoversikten lenger opp. Generelt bør du for eksempel ikke gi bort et tårn for en løper uten god grunn, siden du da taper materiell.
Gode råd for nybegynnere
Når du kan reglene, er neste steg å spille bedre. Disse grunnprinsippene hjelper deg langt:
- Kontroller sentrum av brettet tidlig med bønder og brikker – det gir brikkene dine flere felt å virke på.
- Utvikle brikkene ut fra startfeltene i stedet for å flytte den samme brikken mange ganger på rad.
- Få kongen i sikkerhet ved å rokere ganske tidlig i partiet.
- Ikke ta ut dronningen for tidlig – den blir lett jaget rundt og koster deg tid.
Den vanligste nybegynnerfeilen er å «henge» brikker, altså la dem stå ubeskyttet slik at motstanderen kan slå dem gratis. Sjekk alltid om et trekk setter deg i sjakk eller lar en brikke stå i fare før du flytter. Er du i tvil, bruk et øyeblikk ekstra på å telle hvem som forsvarer og angriper feltet.
Litt om sjakkens historie
Sjakk er et av verdens eldste brettspill. Den eldste kjente forløperen er det indiske krigsspillet shaturanga, som er kjent fra rundt år 600. Spillet spredte seg vestover til Persia og den arabiske verden, der det ble kalt shatranj, og kom til Europa, der det var kjent blant overklassen allerede på 1000-tallet. Reglene var den gang noe annerledes enn i dag, og brikkene hadde mindre slagkraft. I siste halvdel av 1400-tallet ble nye brikker innført, først i Sør-Europa, og spillet fikk sin nåværende hovedform. Den første internasjonale sjakkturneringen ble spilt i England i 1851.
Andre spill du kan lære deg
Vil du ha noe å spille mens du øver deg på sjakk, kan du spille gratis mot andre på nettsteder som Chess.com og Lichess. Liker du å lære deg nye spill fra bunnen, har vi flere enkle regelguider for hele familien. Terningklassikeren Yatzy og reglene for bonus er grei å starte med, og blant kortspillene finner du både reglene for UNO og det klassiske kortspillet Idiot. Er du mer glad i brikker og brett, kan du også teste Rummikub og reglene der, eller det norske familiespillet Hopp i havet.
Kildehenvisninger
Ofte stilte spørsmål om sjakk
Når sier man «sjakk»?
Du sier «sjakk» når du gjør et trekk som angriper motstanderens konge direkte. Det er en høflig påminnelse til motspilleren om at kongen må reddes. I uformelle partier er det vanlig å spille uten å si det høyt.
Hva er forskjellen på sjakkmatt og patt?
Ved sjakkmatt står kongen i sjakk og kan ikke reddes – partiet er tapt. Ved patt står kongen ikke i sjakk, men spilleren har ingen lovlige trekk igjen. Patt ender uavgjort, ikke med tap.
Hvor mange brikker har hver spiller?
Hver spiller starter med 16 brikker: én konge, én dronning, to tårn, to løpere, to springere og åtte bønder. Til sammen er det altså 32 brikker på brettet ved start.
Kan en bonde bli til en dronning?
Ja. Når en bonde når motstanderens bakerste rad, forvandles den til en annen brikke – vanligvis en dronning, fordi den er sterkest. Du kan også velge tårn, løper eller springer, og du kan godt ha flere dronninger samtidig.
Er sjakk en idrett?
Sjakk regnes av mange som en tankeidrett. Det internasjonale sjakkforbundet FIDE ble stiftet i 1924 og har arrangert sjakkolympiader (VM for nasjonslag) siden 1927. Samtidig er sjakk først og fremst et strategispill som alle kan spille for moro skyld, helt uten konkurranse.
